Haizee var den “heldige” av mine to svartinger som skulle debutere på en NKK utstilling 
Min aller beste Gunn Ellen sa ja til å stille henne ut for meg, tuuuusen millioner takk! 
Haizee bærte litt preg av at alt dette var helt nytt, vi kan vel ikke skryte av at vi har trent noe særlig heller *kremt*. Startet med at hun vil bort til hver eneste hund hun så, og da mener jeg så! Spilte ikke noen rolle hvor mange meter unna de var, de kunne jo bli bestiser! Skjønningen min
I ringen startet løpingen med nesen i bakken, løftet hodet etterhvert og ble så rivet med at hun måtte hoppe og sprette litt også 
Dommeren var ikke i tvil om at dette var en glad hund! 
Så var det oppstillingen da.. Begynte veldig bra, så ble fokuset veldig mot meg, så jeg måtte rett og slett gjemme meg. Gunn Ellen er MYE mer tolmodig enn meg og passet ypperlig for en slik fersking som Haizee’en Hun endte opp med very good og her er kritikken fra dommer Gert Christensen:
“1,5 år, kraftig tispe, kort feminint hodet, saksebitt, mangler 1 x P1 i høyre u.kjeve, mørke øyne, litt bred skalle, mellomstore ører, bra hals/overlinje, bra kropp, litt lang i lendet, rører seg ustabilt framme, ikke i pels(?), bra temprement.”
Jeg visste jo alt dette, hun er ikke typisk ”utstillingsmateriale” for rasen, men syntes det gikk mye bedre enn jeg trodde alikevel
Da dommeren sa at Haizee var kraftig (ikke tykk), så svarte hun med at det var brukshund, og da hadde dommeren sagt “det var bra!”
Hadde glemt kameraet, men tok et par bilder med tlf av Gunn Ellen og Haizee’s kosestund etter debuten 
Ellers så var hun et prakteksemplar! Hun var rolig og balansert hele tiden og la seg ned og slappet av mesteparten av tiden etter at hun hadde vært i ringen. Digger go’jenta mi jeg
