Nytt år – Blanke ark

Vi har hatt alt for lang «hvile» så det er på tide at vi vekkes i livet igjen…
Dette med Rossi tok så alt for hardt på meg og jeg kjente jeg ble fort sur når jeg prøvde å trene med Haizee og det fortjener hun ikke. Så da la jeg all trening til side og kun kost meg med henne hjemme og på turer.

Men NÅ må jeg virkelig ta meg sammen og finne på noe som gjør ting kjekt for oss igjen!! Vi blir både feite og late her vi sitter.. 😛

Jeg har tenkt mye frem og tilbake og landet på at vi skal prøve oss på Rally LP! Grunnen er at der får man lov til å rose hunden underveis, noe som kan løfte oss begge og gi oss bedre samarbeid i konkurranseringen. Vi skal på vår første trening til Onsdag og går alt bra så blir det stevne allerede i Mars! :O Her skal vi virkelig gi jernet! 😀

 

Kenneltreff September 2016

Helgen 10 – 11 September forsøkte jeg og Kristine og arrangere kenneltreff for første gang. Lørdagen var det 7 Nanduhria hunder som skulle gå MH, hvorav 4 av disse var fra mitt første kull. Vi kan gledelig meddele at alle 7 gjennomførte med 1 på skudd (skuddfaste)! 😀 Ungutta var i sin beste alder – høyt og lavt og masse energi i starten av testen 😛

Etter dette dro vi til Anette og Erlend som hadde vært så snille og åpnet opp sitt hjem for oss. Oppmøte var ikke veldig stort, men da fikk vi sjangs til å bli enda bedre kjent! 🙂 Vi grillet og koste oss på Lørdagskvelden og Søndagen ble det kun feltsøk trening iom ett par stykker måtte dra hjem tidligere, men jeg klager ikke jeg – jeg fikk se flere av Haizee’s valper både i MH løypa og i feltsøk – veldig gøy!! 😀
Jeg stor koste meg skikkelig disse dagene og jeg gleder meg til neste treff neste år – satser på at flere blir med da 😉

For de som lurer så kan skjema/resultat fra MH-testene av vårt kull sees her og videoene her.

Her er noen bilder fra helgen:

Tusen takk alle sammen for en super helg! 😀

Hvil i fred verdens beste Rossi <3

Har nå forsøkt å skrive dette innlegget i en uke…

Mitt alt fikk sovne inn 21 Mars 2016 av forskjellige årsaker.. Jeg har nevnt tidligere om hans bakpart og forstørret prostata og selv om jeg fikk en skikkelig opptur etter første veterinær besøk så endte det ikke slik i det hele tatt.

Juli i fjor så startet han på medisiner for prostataen og etter første kontroll 14 dager etter så var den allerede begynt å bli noe mindre. Vi dro derfra lykkelige, da var den ikke ondartet! Hadde ny kontroll 4 mnd etter og i løpet av denne tiden så forandret han adferd totalt – han ble plutselig livredd for alt. Ringeklokka, banking på døra – besøk generelt. Han sov mye og kunne bråvåkne i full panikk over noe han trodde han hørte (vil jeg tro for det var ingenting alle gangene det skjedde). Ang besøkende så vet alle som har kommet hit at han kom med høy hale og brummende mot, men etter endringene hans så gjorde han ikke det mer. Istedenfor så krøp han opp i sofaen og gjemte seg bak meg. Vi tok opp dette med veterinæren bare noen mnd etter han startet på medisinene og vi ble da anbefalt å ikke kastrere han, da han mest sannsynlig ville fortsette slik han nå var eller i værste fall bli verre..
Helt i starten så var vi inne på kjemisk kastrering først siden han alltid har vært så usikker på andre hunder, men så langt kom vi ikke. Jeg var med han hos en annen veterinær for en vurdering til og hun var enig i og med tablettene ble nesten som en kjemisk kastrering.
Helt i starten så sa jeg også at jeg ville sjekke hofta hans før vi gikk i gang med operasjon. Dette ble gjort både av veterinær, fysioterapaut og adferdsterapaut og alle sa at han har mye smerter i høyre hofte samt lite bevegelighet. Jeg begynte å kikke mer selv etter vi hadde vært i aktivitet, etter at han hadde sovet og hvordan han beveget seg på tur (ble også filmet) og han var ganske stiv bak.
Alt gikk fra greit til verre på så alt for kort tid! Kastet leke med han og Haizee for ca 6mnd siden og han ble halt, måtte ha hjelp ut av bilen og hjelp opp trappa hjemme – ble ikke mer kasting med leke for hans del etter det.

Hans siste helg fikk han være på hytta i Fyresdal og jeg knipset vel over 1000 bilder. Han stor koste seg! Han fikk gjøre som han ville og vi kastet leke og han badet rundt i snøen og alt virket helt greit… han var en belger (på godt og vondt) som glemte alt når han så en leke. Fikk ordentlig dårlig samvittighet når jeg så hvor mye han sleit når vi kom hjem – hvor ego går det ann å bli bare for å få tatt noen bilder??!! Samtidig så er jeg veldig glad for at vi fikk den helgen sammen på hans favoritt sted.

Det jeg syntes er skikkelig vondt er at han var så livsglad og hvis jeg spurte om vi skulle gå tur så gikk han nesten rundt seg selv og hoppet rundt av glede. Han hoppet til og med så høyt at han «slo» meg i bakhue, men hoppe over et hinder på lp banen klarte han ikke..

Siste gangen vi var hos veterinær for sjekk og prat så fikk vi beskjed om å ikke drøye så veldig mye lengere.. Når han nå gikk så gikk han vanlig med frembeina mens bakbeina gikk samtidig (hoppet med bakparten). Prostataen hadde økt igjen..

Det var definitivt den værste dagen i mitt liv og jeg føler meg helt tom her jeg sitter. En del av meg vil ikke forstå og venter at hans glade vesen skal komme inn i stua mens den andre delen er totalt knust og vet ikke hvordan jeg skal komme over dette…
Hadde det ikke vært for han så hadde nok ikke jeg hatt hund nå eller konkurrert. En hund med mer iver og «trøkk» skal man lete lenge etter
Han var virkelig mitt alt og han ble tatt bort fra meg så alt for tidlig!

Ei fra Polen har malt bilde av Rossi for meg ❤

Min kjære Rossi er 9 år i dag!

Min aller beste Rossi er hele 9 år! Og denne dagen skal vi gjøre veldig spesiell for han. Vet at hunder ikke bryr seg om slikt, men han får en spesiell dag for min skyld! Jeg hadde håpet på bedre vær slik at vi kunne ta noen nye bilder, men så heldig var vi ikke… :/

Årsaken til denne spesielle dagen er fordi Rossi har blitt mye værre i bakparten + at han har endret adferd – han er plutselig livredd for alt.. pga av denne adferdsendringen så vil ikke veterinæren kastrere han, noe som må gjøres for å bli kvitt prostata problemet. Jeg har vært i kontakt med 2 forskjellige veterinærer for dette og de er ganske enige. Har også hatt møte med 2 forskjellige adferdsterapauter. Nå er det snart 1 år siden vi oppdaget blod på gulvet for første gang..

Jeg har fått beskjed om å tenke meg godt om og om å tenke på Rossi sitt beste, men det viser seg å ikke være så veldig enkelt.. Rossi har fortsatt stor livsglede og sier jeg de rette ordene eller viser frem en leke, så hopper han av glede! men etter aktivitet så sover han mye, men leer seg innimellom (vanskelig for å ligge i en stilling over tid). Sist vi lekte med leke (over 6 mnd siden) så ble han halt, så det gjør vi ikke lengere….

Mitt alt <3

Din hund er like disiplinert som du er..

374051_10151348947406461_864622276_n

Jeg ser så mange mennesker, online og offline, som sitte og ser YouTube-videoer av «kule» hunder, eller ser filmer der hunder gjør ganske utrolige ting, og sier: «Jeg skulle ønske min hund kunne gjøre sånt.», Eller min personlige favoritt, «aww nei han er en ‘sweetheart’, og jeg elsker ham, men han er for dum til å lære noe sånt.»

Jeg gikk tur med mange hunder da jeg vokste opp. Jeg har opplevd alle slags hunder opp igjennom; renrasede hunder, brukshunder, blandingshunder, store hunder, små hunder, og mellomstore hunder.

Hver eneste en av dem har lært hva vi mennesker har trent dem til å gjøre. De har alle lært å sitte og vente på maten. De har alle lært å ikke hoppe på folk for å si hei. De har alle lært å gå pent i bånd (noen har også lært lineføring/fri ved fot). Alle av dem var renslige, selv om de var «utehunder».

De som har lært mer var ikke iboende smartere enn noen av de andre. De har bare lært det vi lærte dem. De som kan en skikkelig lineføring har blitt lært det.

Hvis hunden ikke kan noe, er det fordi du ikke har lært dem.

En gang jeg så jeg en film med en venn av meg, hvor hunden signalisert at den ønsket å gå en tur ved å bringe båndet til sin eier. Hun sukket og sa: «wow, jeg skulle ønske …… var smart nok til å gjøre det.» Jeg snudde meg og stirret på henne i indignert stillhet. Jeg ønsket å si, «kanskje hvis ….. hadde sett ett bånd mer enn tre ganger i hele sitt liv, ville han visst hva det betydde.»

Rossi lukter alltid på klærne mine når jeg skifter.. er det olabukse så skal jeg på jobb og han gjør ingenting ut av det, men dersom jeg tar på meg Lundhagsbuksen starter han å stresse og hoppe rundt – vi skal ut å gjøre noe!! Det er helt klart erfaringer han har lært fra dag èn.

Hvor «smartere» en hunderase er betyr ikke nødvendigvis at de kan lære mer enn andre hunder. Det betyr bare at de plukker det opp raskere.

Alt for mange mennesker prøver og imitere en instruksjonsvideo på YouTube i et par dager, og når det ikke funker, gir de opp og sier: «jeg tror ikker min hund er smart nok.»

Lærer du ting over natten? Våknet du bare opp en morgen og begynte å gå? Lærte du dine ABC’s på en dag?

Hvis du gjorde det, da er du ett unntak. Ikke anta at hunden din er et unntak. Faktum er, de fleste kan eie en eksepsjonell hund og aldri vite det, fordi de ikke er disiplinert nok til å få hunden sin til det punktet.

Spørsmålet er ikke «, hvor smart er hunden min?» Spørsmålet er, «hvor disiplinert er du?»