Hvil i fred verdens beste Rossi <3

Har nå forsøkt å skrive dette innlegget i en uke…

Mitt alt fikk sovne inn 21 Mars 2016 av forskjellige årsaker.. Jeg har nevnt tidligere om hans bakpart og forstørret prostata og selv om jeg fikk en skikkelig opptur etter første veterinær besøk så endte det ikke slik i det hele tatt.

Juli i fjor så startet han på medisiner for prostataen og etter første kontroll 14 dager etter så var den allerede begynt å bli noe mindre. Vi dro derfra lykkelige, da var den ikke ondartet! Hadde ny kontroll 4 mnd etter og i løpet av denne tiden så forandret han adferd totalt – han ble plutselig livredd for alt. Ringeklokka, banking på døra – besøk generelt. Han sov mye og kunne bråvåkne i full panikk over noe han trodde han hørte (vil jeg tro for det var ingenting alle gangene det skjedde). Ang besøkende så vet alle som har kommet hit at han kom med høy hale og brummende mot, men etter endringene hans så gjorde han ikke det mer. Istedenfor så krøp han opp i sofaen og gjemte seg bak meg. Vi tok opp dette med veterinæren bare noen mnd etter han startet på medisinene og vi ble da anbefalt å ikke kastrere han, da han mest sannsynlig ville fortsette slik han nå var eller i værste fall bli verre..
Helt i starten så var vi inne på kjemisk kastrering først siden han alltid har vært så usikker på andre hunder, men så langt kom vi ikke. Jeg var med han hos en annen veterinær for en vurdering til og hun var enig i og med tablettene ble nesten som en kjemisk kastrering.
Helt i starten så sa jeg også at jeg ville sjekke hofta hans før vi gikk i gang med operasjon. Dette ble gjort både av veterinær, fysioterapaut og adferdsterapaut og alle sa at han har mye smerter i høyre hofte samt lite bevegelighet. Jeg begynte å kikke mer selv etter vi hadde vært i aktivitet, etter at han hadde sovet og hvordan han beveget seg på tur (ble også filmet) og han var ganske stiv bak.
Alt gikk fra greit til verre på så alt for kort tid! Kastet leke med han og Haizee for ca 6mnd siden og han ble halt, måtte ha hjelp ut av bilen og hjelp opp trappa hjemme – ble ikke mer kasting med leke for hans del etter det.

Hans siste helg fikk han være på hytta i Fyresdal og jeg knipset vel over 1000 bilder. Han stor koste seg! Han fikk gjøre som han ville og vi kastet leke og han badet rundt i snøen og alt virket helt greit… han var en belger (på godt og vondt) som glemte alt når han så en leke. Fikk ordentlig dårlig samvittighet når jeg så hvor mye han sleit når vi kom hjem – hvor ego går det ann å bli bare for å få tatt noen bilder??!! Samtidig så er jeg veldig glad for at vi fikk den helgen sammen på hans favoritt sted.

Det jeg syntes er skikkelig vondt er at han var så livsglad og hvis jeg spurte om vi skulle gå tur så gikk han nesten rundt seg selv og hoppet rundt av glede. Han hoppet til og med så høyt at han «slo» meg i bakhue, men hoppe over et hinder på lp banen klarte han ikke..

Siste gangen vi var hos veterinær for sjekk og prat så fikk vi beskjed om å ikke drøye så veldig mye lengere.. Når han nå gikk så gikk han vanlig med frembeina mens bakbeina gikk samtidig (hoppet med bakparten). Prostataen hadde økt igjen..

Det var definitivt den værste dagen i mitt liv og jeg føler meg helt tom her jeg sitter. En del av meg vil ikke forstå og venter at hans glade vesen skal komme inn i stua mens den andre delen er totalt knust og vet ikke hvordan jeg skal komme over dette…
Hadde det ikke vært for han så hadde nok ikke jeg hatt hund nå eller konkurrert. En hund med mer iver og «trøkk» skal man lete lenge etter
Han var virkelig mitt alt og han ble tatt bort fra meg så alt for tidlig!

Ei fra Polen har malt bilde av Rossi for meg❤

Min kjære Rossi er 9 år i dag!

Min aller beste Rossi er hele 9 år! Og denne dagen skal vi gjøre veldig spesiell for han. Vet at hunder ikke bryr seg om slikt, men han får en spesiell dag for min skyld! Jeg hadde håpet på bedre vær slik at vi kunne ta noen nye bilder, men så heldig var vi ikke…:/

Årsaken til denne spesielle dagen er fordi Rossi har blitt mye værre i bakparten + at han har endret adferd – han er plutselig livredd for alt.. pga av denne adferdsendringen så vil ikke veterinæren kastrere han, noe som må gjøres for å bli kvitt prostata problemet. Jeg har vært i kontakt med 2 forskjellige veterinærer for dette og de er ganske enige. Har også hatt møte med 2 forskjellige adferdsterapauter. Nå er det snart 1 år siden vi oppdaget blod på gulvet for første gang..

Jeg har fått beskjed om å tenke meg godt om og om å tenke på Rossi sitt beste, men det viser seg å ikke være så veldig enkelt.. Rossi har fortsatt stor livsglede og sier jeg de rette ordene eller viser frem en leke, så hopper han av glede! men etter aktivitet så sover han mye, men leer seg innimellom (vanskelig for å ligge i en stilling over tid). Sist vi lekte med leke (over 6 mnd siden) så ble han halt, så det gjør vi ikke lengere….

Mitt alt <3

Din hund er like disiplinert som du er..

374051_10151348947406461_864622276_n

Jeg ser så mange mennesker, online og offline, som sitte og ser YouTube-videoer av «kule» hunder, eller ser filmer der hunder gjør ganske utrolige ting, og sier: «Jeg skulle ønske min hund kunne gjøre sånt.», Eller min personlige favoritt, «aww nei han er en ‘sweetheart’, og jeg elsker ham, men han er for dum til å lære noe sånt.»

Jeg gikk tur med mange hunder da jeg vokste opp. Jeg har opplevd alle slags hunder opp igjennom; renrasede hunder, brukshunder, blandingshunder, store hunder, små hunder, og mellomstore hunder.

Hver eneste en av dem har lært hva vi mennesker har trent dem til å gjøre. De har alle lært å sitte og vente på maten. De har alle lært å ikke hoppe på folk for å si hei. De har alle lært å gå pent i bånd (noen har også lært lineføring/fri ved fot). Alle av dem var renslige, selv om de var «utehunder».

De som har lært mer var ikke iboende smartere enn noen av de andre. De har bare lært det vi lærte dem. De som kan en skikkelig lineføring har blitt lært det.

Hvis hunden ikke kan noe, er det fordi du ikke har lært dem.

En gang jeg så jeg en film med en venn av meg, hvor hunden signalisert at den ønsket å gå en tur ved å bringe båndet til sin eier. Hun sukket og sa: «wow, jeg skulle ønske …… var smart nok til å gjøre det.» Jeg snudde meg og stirret på henne i indignert stillhet. Jeg ønsket å si, «kanskje hvis ….. hadde sett ett bånd mer enn tre ganger i hele sitt liv, ville han visst hva det betydde.»

Rossi lukter alltid på klærne mine når jeg skifter.. er det olabukse så skal jeg på jobb og han gjør ingenting ut av det, men dersom jeg tar på meg Lundhagsbuksen starter han å stresse og hoppe rundt – vi skal ut å gjøre noe!! Det er helt klart erfaringer han har lært fra dag èn.

Hvor «smartere» en hunderase er betyr ikke nødvendigvis at de kan lære mer enn andre hunder. Det betyr bare at de plukker det opp raskere.

Alt for mange mennesker prøver og imitere en instruksjonsvideo på YouTube i et par dager, og når det ikke funker, gir de opp og sier: «jeg tror ikker min hund er smart nok.»

Lærer du ting over natten? Våknet du bare opp en morgen og begynte å gå? Lærte du dine ABC’s på en dag?

Hvis du gjorde det, da er du ett unntak. Ikke anta at hunden din er et unntak. Faktum er, de fleste kan eie en eksepsjonell hund og aldri vite det, fordi de ikke er disiplinert nok til å få hunden sin til det punktet.

Spørsmålet er ikke «, hvor smart er hunden min?» Spørsmålet er, «hvor disiplinert er du?»

Når din hund er en «spill-skaper»

Vi snakker mye om alfa hunder og dominansteorien, og hvordan begrepet er utdatert og teorien er tilbakevist, men jeg føler at grunnen til at mange mennesker sliter med er å legge teori og terminologi bak seg, er fordi de har denne «labelen» for hundens oppførsel som ser ut til å passe perfekt for sin hunden, og de forstår ikke hvordan å de skal redefinere den atferden og la gå..

Antropomorfisme (det å tillegge det som ikke er menneskelig, menneskelig) spiller en stor rolle – projiserer menneskelige tanker og følelser.

Folk må forstå at deres hund dominerende dem ikke når han går ut døren først, eller tisser på deres favoritt sko, eller spiser deres favoritt bok.. men når du lever med en viss type hund, kan du ikke unngå å projisere menneskelige følelser som «hevn», «pay-back», og «sjalusi», og hvis du ikke kan kalle det «alfa», hva kan du da kalle det?

Det er enkelt. Hunden er et «spill-skaper».

Hundetrening blir ofte referert til som et spill. Du kommer med spillet og lære hunden din hvordan man spiller. Vanligvis så er du «spill-skaper». Av og til, kan du få hunder som er «spill-skapere». Belønningen er enten ikke fristende nok for dem, eller de tror at deres versjon av spillet er mer moro.

Uansett årsak bak det, er resultatet uansett hvilke spill du foreslår, motvirker de med et alternativ til spillet ditt, eller de starter et nytt ett. Det er der folk blir så frustrerte og sier; «han vet hva jeg vil at han skal gjøre! Han gjør dette med vilje!»

Nesten, men ikke helt.. For eksempel, la oss si at jeg jobber med innkallingstrening med min hund, og vi er ute på et åpent jorde. Hun er fri til å snuse rundt, men når jeg kaller på henne så kommer hun, jeg gir henne en godbit, og så løper hun avgårde igjen. Hun gjør dette bra, og hun nyter dette spillet, fordi hun vet at hun står fritt til å løpe avgårde igjen etter at hun har hentet godbiten.

Vi er midt i spillet vårt, og plutselig så spretter en kanin opp av gresset og løper rett foran henne, og hun jager etter kaninen. Jeg kan skrike til lungene mine blir rå … hun hører meg men velger å ignorere meg. Selvfølgelig gjør hun det med vilje, og selvfølgelig vet hun hva jeg egentlig vil at hun skal gjøre, men dette nye spillet er mye mer moro enn det vi har spilt så langt.

Ideelt sett vil hunden alltid ønske å spille etter reglene, og du kan trene dem til å fokusere på deg, slik at en gjeng med kaniner kan løpe forbi henne, samtidig som de bærer på en stek dekket med peanøttsmør, og hun vil fortsatt komme tilbake til deg i stedet for å gå etter dem , men bare fordi hunden din ikke er helt der ennå, betyr ikke at han prøver å være alfa, eller dominere deg. Det betyr rett og slett at han er et «spill-skaper» eller en regel-veksler for den saks skyld.

Det er viktig å unngå å antropomorfisme hunden når du skal tolke hundens atferd, fordi det kan lede deg til noen veldig falske konklusjoner, som kan lede deg til å ta feil skritt i arbeidet med den.

Hvis du sliter med å finne ord for å beskrive hunden fordi «trygg» og «uavhengig» ikke helt stemmer, kan du prøve «spill-skaper» istedenfor, det kan hjelpe.

Oppdatering ang. Rossi

I dag har vi vært hos veterinær for kontroll pga forstørret prostata. Rossi har i løpet av de siste 14 dagene fått 2 forskjellige kurer – en for forstørret prostata og en for infeksjon. Jeg har gruet meg sykt mye til denne dagen og tenkt de værste tanker og vært livredd for at jeg kanskje måtte ta en avgjørelse jeg overhode ikke er klar for å ta. Jeg kjente hjertet banket mens jeg satt på venterommet og ja selvfølgelig var dyrlegen noe forsinket (pga en operasjon)… Når vi endelig ble henvist inn på et av rommene følte jeg at jeg stod der med et tomt hodet – hva gjør jeg her igjen?? Dyrlegen kom og jeg fikk så vidt ut et lite svakt «hei». Han gikk rett på sak og spurte om jeg hadde sett noen forandringer siden sist. «Egentlig ikke», svarte jeg. «Jeg merket ikke noe forskjell på allmenntilstanden sist heller. Hadde det ikke vært for at jeg oppdaget masse blod, så hadde jeg ikke ant at det feilte han noe». Dyrlegen gikk så bort på benken og fant seg noen hansker og sa han måtte inn der bak igjen og kjenne. Det første Rossi gjorde var å hyle.. kan tenke deg hva som strømmet igjennom hodet mitt – dette gjorde han ikke sist gang, er det mye værre nå da…? :O
Jeg ble stående uten og si noe mens dyrlegen gjorde seg ferdig. Han tok av seg hanskene og gikk til søppla for å kaste de og jeg følte at alt gikk i slow motion!
Han kikket på meg og sa at prostataen var blitt noe mindre.. det eneste som gikk i hodet mitt var at ‘herregud, kan du snakke litt fortere!’ Videre så sier han at den er fortsatt forstørret, men dette tydet på en godartet form og at kuren han fikk fungerte og at den vil vare i ca 5 mnd. og at han at han ville ta en ny vurdering/kontroll om 4 mnd.
Så spurte han meg om hva jeg tenkte videre.. «Eeeeh, med hva da mener du?» (hva skal jeg tenke, tenkte jeg). Han mente selvsagt angående kastrering, videre behandling osv.. «Jeg vil først vite hvordan ting ligger ann om 4 mnd, eventuelt om han kan få ny kur, ny kontroll igjen 4 mnd etter og så kanskje en kjemisk kastrering..? Han syntes det hørtes ut som en veldig god plan og spurte meg samtidig om hvorfor kjemisk – i alle prostata tilfeller så er de helt helbredet ved en fysisk kastrering. «Altså, han er veldig usikker når det gjelder andre hunder – han stresser, utagerer og hvis han får sjangs så er ‘angrip beste forsvar’ for så å sjekke kjønn etterpå», svarte jeg. Aha, sa han, ja da er det nok lurt med en kjemisk først for å se hvordan adferden hans endrer seg og i værste fall så får han kurer så lenge det trengs.

Det rare under hele timen er at det gikk ikke opp for meg at Rossi vil bli bra! Redselen bodde fortsatt i meg og tankene mine var ‘all over the place’. Det var først etter jeg kom hjem og Rossi kom for å mase etter kos mens han logret og gliste med alle tennene at det gikk opp for meg – han skal bli her! Alt raste og tårene trillet mens jeg dro han inntil meg og nærmest kvelte han av glede! Vi skal oppleve mer sammen du og jeg! Masse mer!
Min aller aller aller beste baby på 8 år❤❤

DSC_4142

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 3 117 andre følgere