Min nye prins

11 Mai kom kullet jeg har ventet lenge på og jeg har vært så spent på om det ville være en liten gutt der til meg. 6 valper kom og med perfekt fordeling – 3 av hvert kjønn! 😀 

Så kommer den dagen hvor jeg virkelig måtte bestemme meg for hvem som skulle være igjen her hos meg.. det skulle vise seg å være enklere sagt enn gjort 😛 I de andre kullene så har det vært null problem å få en favoritt, men denne gangen så ble jeg plutselig veldig i tvil og alt for kritisk (har andre sagt :P). 

Men ettersom andre valpekjøpere kom for å ta en vurdering så ble jeg mer og mer redd for at de skulle velge denne karen! Så da måtte jeg ta et alvorsord med meg selv og innse at min valp er valgt ut og har vært det lenge! Jeg valgte han ut veldig tidlig og så ettersom ukene gikk så tvilte jeg mer og mer på alle mine tanker og ble mer og mer kritisk til de tingene jeg egentlig ser etter i en valp.. 

Min onkel tok valpetest av de på 7 ukers dagen og pekte ut en annen hanne etterpå og sa at «han der er veldig bra»! Og jeg klarte etterhvert å si at det er den andre jeg har et øye til.. etter litt prat frem og tilbake så ble vi enige om at uansett valg, så skal kjemien stemme, uten den så er det hipp som happ hvor bra valpen er. Disse to hannene er veldig like innad og er like mentalt sterke, var kun noen små ting som skilte de ut på testen, som igjen kan være av ulike årsaker som at den ene var mer trøtt, sulten, måtte på do etc… 

Anyway, min nye prins har fått stamtavlenavnet High Limits Asking for Trouble og skal kalles for Mister i det daglige ❤ Planen var å prøve IPO, men foreløpig er det ikke plass til oss der vi kunne tenke oss å være, så før den tid skal vi trene mot ferdselsprøve og SL 🙂 og han skal selvsagt få smake litt på bruks også, så får tiden vise hva han syntes er kjekkest å drive med 🙂 












Aller først så skal vi på valpekurs hos Kittil Haugen (tidligere hundefører i politiet) i August, det gleder vi oss masse til 😀 

High Limits A-kull

I dag har vi vært på ultralyd og fått bekreftet det vi lenge har både trodd og håpet på – Haizee er drektig!! 😀

Lager igjen et innlegg hvor jeg noterer alle tegn og symptomer jeg ser underveis i drektigheten, så dette innlegget vil bli oppdatert hver uke 🙂

UKE 1 (9-15 Mars): Denne uken var Haizee hos min mamma, for at hun skulle få mest mulig ro og slippe en intens Chef 😛 Mamma la ikke spesielt merke til noen ting.

UKE 2 (16-22 Mars): Maser mer og mer etter å få komme opp i sofaen ved siden av meg og få kos. De gangene (de fleste ganger egentlig) som jeg sier at hun kan komme opp, så tilter det helt for henne. Hun hyler og ruller rundt i fanget mitt.. helt til jeg får henne i armkroken og koser henne på magen, da sovner hun! ❤
Når Chef prøver å leke med henne, så legger hun seg bare ned på siden og «spiller død».

UKE 3 (23-29 Mars): Ganske så like oppførsel som i uke 2. Blitt litt roligere og legger seg ned så fort det ikke skjer noe. Midjemål dag 21: 60cm

UKE 4 (30 Mars-5 April): Orker mindre og mindre. Vil fortsatt ikke leke med Chef eller andre hunder. Dag 24 – spiste lite frokost og kveldsmat. Kunne gå fra maten flere ganger. Dag 25 – Vil ikke spise. Dag 26 – Vil fortsatt ikke ha mat. Dag 27 – Fikk vom i fokosten, men bare slikket litt og gikk ifra. Chef fikk fullføre hennes måltid. Spiste halv kopp med fòr til kvelds.
Hun har vært overvektig siden forrige kull og nå begynner faktisk magen å kjennes hard ut!!

UKE 5 (6-12 April): Dag 28 – Spiser litt både til frokost og kvelds. Dag 29 – Fikk fryste vomkuler til frokost, de gikk ned på høykant. Vanlig fòr til kvelds, spiste halvparten. Dag 30 – spiste ikke frokost. Fullførte kveldsmat. Dag 31 – spiste en kvart fòrkopp til frokost, men siden vi skulle ut å trene litt så ville jeg at hun skulle ha mer, så da fikk hun en biff i tillegg, denne spiste hun. Fullførte kveldsmat. Dag 32 – Spiser litt begge måltider. Dag 33 – Spiser litt frokost, fullfører kveldsmat. Dag 34 – Spiser frokost sent men fullfører, spiste kveldsmat normalt.

UKE 6 (13-19 April): Denne uka har virkelig appetitten snudd! Hun maser om mat heeeeele tiden! Får hun ikke mat så skal hun ha kos!! Hun har til og med begynt å mase på Oddi om oppmerksomhet, noe hun skjeldent gjør, og hvis Chef kommer, så gjør hun alt hun kan for å få han til å gå vekk igjen. Midjemål dag 38 = 64cm

UKE 7 (20-26 April): Hun maser fortsatt om mat og oppmerksomhet, jeg blir snart sprø 😛  Hun drikker mer vann enn normalt, peser en del og må oftere ut (både for å gå på do og for å grave). Hun får nå 3 måltider om dagen. Hun har adoptert den ene bamseleken sin som hun passer på og legger inntil seg ❤ 
Midjemål dag 49 = 69cm

UKE 8 (27 April-3 Mai): Haizee begynner å bli veldig stor og tung. Merker energien blir mindre og mindre. Hun er gaaaal etter mat, kan snart ikke ta i noe som kan minne om poser eller liknende.. da blir hun helt vill i blikket og meget påtrengende 😛
I dag, 3 Mai har vi tatt røntgen i håp om å få vite antallet iom vi tok ultralyd for sent, men ble igrunn ikke noe klokere i dag.. dårlig kvalitet på bildene og at Haizee hadde en del avføring, gjorde det vanskelig å telle, igjen.. Enda hun har vært mye ute og gått på do 2 ganger før bildene ble tatt.. jaja, ikke noe å gjøre noe med! Nå er det 8 dager igjen til termin og jeg gleder meg veldig!! ❤



Midjemål på dag 55 = 77cm og veier 30.8kg :O 

UKE 9 (4-11 Mai): Dag 58 – Nå begynner å bli skikkelig liv i magen til Haizee ❤ 

Siden Søndag så har jeg sovet inne på «valperommet» med henne, kjøpt inn ingredienser til havresuppen og begynt å måle tempen på henne – nå er vi klare! 😀 

Temp før fødsel:
08 Mai (dag 60): M=37,2 EM=37,9 K=37,6
09 Mai (dag 61): M=37,2 EM=37,8 K=37,7
10 Mai (dag 62): M=37,2 EM= 37,4

Nytt år – Blanke ark

Vi har hatt alt for lang «hvile» så det er på tide at vi vekkes i livet igjen…
Dette med Rossi tok så alt for hardt på meg og jeg kjente jeg ble fort sur når jeg prøvde å trene med Haizee og det fortjener hun ikke. Så da la jeg all trening til side og kun kost meg med henne hjemme og på turer.

Men NÅ må jeg virkelig ta meg sammen og finne på noe som gjør ting kjekt for oss igjen!! Vi blir både feite og late her vi sitter.. 😛

Jeg har tenkt mye frem og tilbake og landet på at vi skal prøve oss på Rally LP! Grunnen er at der får man lov til å rose hunden underveis, noe som kan løfte oss begge og gi oss bedre samarbeid i konkurranseringen. Vi skal på vår første trening til Onsdag og går alt bra så blir det stevne allerede i Mars! :O Her skal vi virkelig gi jernet! 😀

 

Kenneltreff September 2016

Helgen 10 – 11 September forsøkte jeg og Kristine og arrangere kenneltreff for første gang. Lørdagen var det 7 Nanduhria hunder som skulle gå MH, hvorav 4 av disse var fra mitt første kull. Vi kan gledelig meddele at alle 7 gjennomførte med 1 på skudd (skuddfaste)! 😀 Ungutta var i sin beste alder – høyt og lavt og masse energi i starten av testen 😛

Etter dette dro vi til Anette og Erlend som hadde vært så snille og åpnet opp sitt hjem for oss. Oppmøte var ikke veldig stort, men da fikk vi sjangs til å bli enda bedre kjent! 🙂 Vi grillet og koste oss på Lørdagskvelden og Søndagen ble det kun feltsøk trening iom ett par stykker måtte dra hjem tidligere, men jeg klager ikke jeg – jeg fikk se flere av Haizee’s valper både i MH løypa og i feltsøk – veldig gøy!! 😀
Jeg stor koste meg skikkelig disse dagene og jeg gleder meg til neste treff neste år – satser på at flere blir med da 😉

For de som lurer så kan skjema/resultat fra MH-testene av vårt kull sees her og videoene her.

Her er noen bilder fra helgen:

Tusen takk alle sammen for en super helg! 😀

Hvil i fred verdens beste Rossi <3

Har nå forsøkt å skrive dette innlegget i en uke…

Mitt alt fikk sovne inn 21 Mars 2016 av forskjellige årsaker.. Jeg har nevnt tidligere om hans bakpart og forstørret prostata og selv om jeg fikk en skikkelig opptur etter første veterinær besøk så endte det ikke slik i det hele tatt.

Juli i fjor så startet han på medisiner for prostataen og etter første kontroll 14 dager etter så var den allerede begynt å bli noe mindre. Vi dro derfra lykkelige, da var den ikke ondartet! Hadde ny kontroll 4 mnd etter og i løpet av denne tiden så forandret han adferd totalt – han ble plutselig livredd for alt. Ringeklokka, banking på døra – besøk generelt. Han sov mye og kunne bråvåkne i full panikk over noe han trodde han hørte (vil jeg tro for det var ingenting alle gangene det skjedde). Ang besøkende så vet alle som har kommet hit at han kom med høy hale og brummende mot, men etter endringene hans så gjorde han ikke det mer. Istedenfor så krøp han opp i sofaen og gjemte seg bak meg. Vi tok opp dette med veterinæren bare noen mnd etter han startet på medisinene og vi ble da anbefalt å ikke kastrere han, da han mest sannsynlig ville fortsette slik han nå var eller i værste fall bli verre..
Helt i starten så var vi inne på kjemisk kastrering først siden han alltid har vært så usikker på andre hunder, men så langt kom vi ikke. Jeg var med han hos en annen veterinær for en vurdering til og hun var enig i og med tablettene ble nesten som en kjemisk kastrering.
Helt i starten så sa jeg også at jeg ville sjekke hofta hans før vi gikk i gang med operasjon. Dette ble gjort både av veterinær, fysioterapaut og adferdsterapaut og alle sa at han har mye smerter i høyre hofte samt lite bevegelighet. Jeg begynte å kikke mer selv etter vi hadde vært i aktivitet, etter at han hadde sovet og hvordan han beveget seg på tur (ble også filmet) og han var ganske stiv bak.
Alt gikk fra greit til verre på så alt for kort tid! Kastet leke med han og Haizee for ca 6mnd siden og han ble halt, måtte ha hjelp ut av bilen og hjelp opp trappa hjemme – ble ikke mer kasting med leke for hans del etter det.

Hans siste helg fikk han være på hytta i Fyresdal og jeg knipset vel over 1000 bilder. Han stor koste seg! Han fikk gjøre som han ville og vi kastet leke og han badet rundt i snøen og alt virket helt greit… han var en belger (på godt og vondt) som glemte alt når han så en leke. Fikk ordentlig dårlig samvittighet når jeg så hvor mye han sleit når vi kom hjem – hvor ego går det ann å bli bare for å få tatt noen bilder??!! Samtidig så er jeg veldig glad for at vi fikk den helgen sammen på hans favoritt sted.

Det jeg syntes er skikkelig vondt er at han var så livsglad og hvis jeg spurte om vi skulle gå tur så gikk han nesten rundt seg selv og hoppet rundt av glede. Han hoppet til og med så høyt at han «slo» meg i bakhue, men hoppe over et hinder på lp banen klarte han ikke..

Siste gangen vi var hos veterinær for sjekk og prat så fikk vi beskjed om å ikke drøye så veldig mye lengere.. Når han nå gikk så gikk han vanlig med frembeina mens bakbeina gikk samtidig (hoppet med bakparten). Prostataen hadde økt igjen..

Det var definitivt den værste dagen i mitt liv og jeg føler meg helt tom her jeg sitter. En del av meg vil ikke forstå og venter at hans glade vesen skal komme inn i stua mens den andre delen er totalt knust og vet ikke hvordan jeg skal komme over dette…
Hadde det ikke vært for han så hadde nok ikke jeg hatt hund nå eller konkurrert. En hund med mer iver og «trøkk» skal man lete lenge etter
Han var virkelig mitt alt og han ble tatt bort fra meg så alt for tidlig!

Ei fra Polen har malt bilde av Rossi for meg ❤